Mellom punktum og stor bokstav, 2013
Tekst publisert i Odds the text compilation

odds-cover
Mellom punktum og stor bokstav

Snart er det første ordet i denne teksten. Snart skal jeg tegne og produsere, men først skal jeg skrive. Den første bokstaven er en s, s som i karakteren man fikk på ungdomsskolen hvis man skrev en svært god stil, og var flink til å bruke ordbok.
    Snart er ikke det første ordet som kom til i teksten, for den er vevd av tanketråder jeg har forsøkt å samle. Jeg prøver å se i blant bruddstykkene, små begynnelser, fragmenter av tekstkropp, om det er noe som trer fram. Linjene perler bokstaver etter hverandre til setninger om det å skrive.
    Det er skrive jeg skal gjøre nå. En tekst hvor tanke ligger helt ytterst i fingertuppene og treffer tastaturet før den er fordøyd, og før tennene har tygget vekk alt det skarpe knasende. Jeg skriver teksten i presens. Den skal være nær erfaringen. Snart tegner jeg, snart starter nye prosjekter. Nå er å skrive om det å tegne og produsere samtidig som jeg er inne i en uproduktiv fase.
    Jeg er i åpenrommet mellom punktum og neste setning, eller kanskje åpenrommet mellom komma og det som kommer videre. Det du ikke har lest enda, det jeg ikke enda har skrevet eller tenkt fullt ut. Hvor skal setningen lande? Jeg er i hoppet, i fallet fra et trinn til et annet.
    Jeg trenger et sted å starte. En ide å gripe tak i og nøste meg frem til neste prosjekt. Ønsker å bli overrasket, men kjenne meg igjen. Være lovende, og ikke skuffe, men heller ikke være som forventet, være flink uten å være flinkis. Være varm nystekt loff. Det er nå vi er ferske og fristende, de nye.